Ham-Kam avisa

24 HAMKAMAVISA Knut Espen Svegården er avisa VGs journalist med fotball-ansvar, landslags- kommentator og har dekket norsk fotball i 35 år. «Svea» vokste opp på Lillehammer, og har skre- vet om HamKam sett fra Lillehammer. Av Knut Espen Svegården LILLEHAMMER: Det nærmer seg 50 år siden jeg besøkte Briskeby første gang. Faren min puttet meg i sin grå Ford Escort (mann med hatt, kjørte stort sett på andre gear) og tok meg med på semifinalen i cu - pen mot Rosenborg, 3. oktober 1971. HamKam tapte 5-0. Bjørn Wirkola, han som både hop- pet og skjøt, scoret tre. Det ble stille på Briskeby. Drømmen ble knust av en mann som var best med ski på beina. Glorvigen og Antonsen Likevel: Det ble til at jeg fulgte litt mer med HamKam enn andre norske topplag i årene som fulgte. Jeg husker Hans Glorvigen, keeperen, ble skadet - noe som trolig gjorde at Tore Antonsen, 10 år senere, ble en av heltene mot England på Ul- levaal. Tilfeldighetenes spill. Jeg husker Finn Thorsen på sitt beste - og så kom Jacobsen- brødrene. Da ble jeg sugd mot Hamar. Vippen. Tom vippet og Pål skjøt. Det ble fem mål mot både Vard og Bryne. Det fantes ingen større helt enn Pål Jacobsen. “Spill på Pål, da blir det mål, er en av de mest san- nferdige klisjeene som er laget. Pål var størst I min verden, 13 år gammel, fantes det ingen større enn Pål Jacobsen. Fra Lillehammer til Hamar har det alltid vært seks mil. Ikke langt, heller ikke kort. Men det ble da noen turer, etter hvert. Ikke minst da jeg spilte selv. Det var stort å komme til Briskeby. Jeg spilte KM- finale mot Cato Erstad, som guttespiller. Oppgjørene mot HamKam var noen av de beste. De pleide å være litt bedre enn LFK, men bare litt. Men på A-lagsnivå var for- skjellen stor. Derfor var det en stor dag for lillehamringene da HamKam ble slått i cupen på Stampesletta i 1979. Da var jeg 16 år, og året før hadde faren min igjen kjørt på andre gear til Hamar: Manchester City var på besøk. Det luktet svidd av bilen da vi kom fram, og gjerrig som faren min var, så ventet han til 2. omgang før han gikk inn: Da var det gratis … Manchester City På Briskeby hilste jeg på alle City-spillerne. For meg var det en enorm opplevelse. Det skulle komme flere, da jeg fikk fotball som jobb. Det var alltid en opplevelse, komme til Hamar og Briskeby, høre Roger Synstads “Lagene …”, sette seg på “verandaen” og se Kamma spelle “hemmatt”. Kollega Truls Dæhli headet en gang ballen ut igjen på banen derfra. Det var noe eget med Briskeby og HamKam. Det var det eneste stedet der du, som pressemann, så fotball fra bak det ene målet. Og så var det draktene, de grønne shortsene. Og alltid en offensiv fotball. Alltid velkommen HamKam hadde særpreg, og de hadde noe Lillehammer aldri hadde: Et topplag. Mange har et anstrengt forhold til naboen sin, jeg hadde aldri det, og har ikke det i dag. Tvert imot, jeg ble godt kjent med så mange fine mennesker i HamKam, at de forholdene varer fort- satt. Vegard Skogheim, Tom Jacobsen, Ståle Solbakken - det er tre av de fotball-menneskene jeg setter høyest. Og jeg følte meg alltid veldig velkommen på Briskeby. Og HamKam har stort sett ligget to-tre divisjoner over Lillehammer FK, og da er det bare en ting å gjøre: Lære, ikke kritisere.Derfor har det heller ikke blitt den rivaliseringen mellom byene som det, til tider, har vært i ishockey. Tilbake med sønnen For et par år siden spilte sønnen min turnering med laget sitt, Asker, på “nye Briskeby”. Uten tvil var det flott at gutta fikk spille finalen på hovedbanen. Samtidig: For meg var det ikke det samme. Jeg kjente automa- tisk at jeg savnet gamle Briske- by, en nostalgiker som jeg er. HamKam har det Lilleham- mer ikke har: Fotballkultur. For tiden prøver jeg å rettlede min gamle klubb litt, prøver å komme med noen råd, finne mennesker med kompetanse. Sånt tar tid. HamKam har liksom alltid vært “der”, selv om det begynner å bli en stund siden de spilte i den øverste divisjonen. Lillehammer har aldri vært der. Men nå samarbeider i hvert fall klubbene litt, for meg er det en helt naturlig ting, så lenge avstanden ikke bare er de seks små milene, men fortsatt er tre divisjoner. Fakta Knut Espen Svegaarden. Mest kjent som “Svea”.. Født: 10. desember 1962. Fra Lillehammer. Jobbet i loka- lavisa G og LT fra 1977-85. Arbeiderbladet 1985-91. VG 1991-dags dato, med fotball-ansvar, landslags-kom- mentator, og har dekket norsk fotball i 35 år. Dekket alle EM og VM i fot- ball. fra 1988-2010. Skrev boken om Ole Einar Bjørndalen i 2002. Var medforfatter på boken om Ståle Solbakken i 2018. REPORTER: VGs Knut Espen Svegaarden møter stadig Norges landslagssjef i fotball, Lars Lagerbäck og andre fotballpersonligheter. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG Den gode naboen